Eføyhjerte

På Mestergrønn har de i det siste solgt eføyhjerter til 250,- stykket.
Jeg hadde veldig lyst på et slikt, men 250 kr synes jeg var litt vel mye å betale..
Derfor kjøpte jeg heller en eføy med lange ranker til en 50 lapp. ;)



Så tok jeg ståltrådbit (fra ståltråden til hestegjerdet, så i teorien gratis), lagde et hjerte og forankret det godt nedi jorden i potta.

Så bare surret jeg eføyen rundt ståltråden. Trodde jeg måtte surre plantetråd (tynn tynn ståltråd) rundt, for å få den til å sitte, men det slapp jeg, for den satt godt av seg selv. :)



Og slik ble resultatet. Nå må den bare vokse litt, så den blir litt tykkere rundt hjertet. :)

Ha en fin kveld.

Oppfordringer

I Interiørblader og interiørtips nå for tiden står det mye om å ta med naturen inn.
Personlig synes jeg det er vakkert å pynte med kongler, mose, granbar osv osv.. spesielt nå utover høsten/vinteren og frem mot jul.



Som grunneier vil jeg dog komme med en oppfordring.
Det er ikke hyggelig å oppdage at nyplanta granplanter har blitt klipt eller nappet opp. Heller er det ikke koslig når noen bare forsyner seg av granbar og nærmest barberer et lite grantre. Og ja, jeg har flere ganger kommet over folk som har stått og barbert ned toppen på et flott grantre i skogen min - og det er ikke trivelig. Dette treet har jeg mest sannsynlig betalt noen kroner for, brukt tid på å plante, og så vil denne klippingen gjøre at det dør.



Oppfordringen fra min side er:
Tenk litt på hva du tar! En grunneier prøver å tjene noen kroner på skogen og drive den fornuftig.
Et tre som står alene som dette lar man stå i fred.



Det er flott ikke sant? Tenk hvor fint det blir når det får lov å bli stort - og for en forutsetning det har for å bli det! ;)



Står det 2 eller fler trær i en klynge, lar man det største og peneste stå mens man kan klippe litt på de andre.
Det er snakk om å ta hensyn. ;)
Og selvfølgelig er det alltid veldig hyggelig om man spør grunneier. Allemannsretten gir oss alle rett til å ferdes i utmark, men den gir oss ikke rett til å felle trær - ei heller beskjære de.



Om noen hadde kommet til meg å spurt om å få ta granbar eller bjørkeris, så hadde jeg sagt ja, og anvist en plass i skogen de kunne ta.
I de fleste skogområder finnes det alltid et eller annet plantefelt, og dette må holdes ryddig - og det er jo lettvint for alle parter om man kan plukke det man vil der.

Dette er ment som en positiv oppfordring.
Vi er jo nødt til å samarbeide alle mann skal vi få det som vi vil - ellers blir det bare krangler og uhygge.....

Dette lille treet:



sto midt i veien, og vil være i veien - og det vil bli kjørt i stykker i årets tømmerhogst. Så dette nappet jeg opp med rota og "plantet" i et norgesglass med vann.



Koslig?

Beklager dårlige bilder i innlegget - mobilen som har fått være med på tur. ;)